Bygdeborgene lå på topper i bratt terreng nær bosetninger og ofte nær ferdselsårer. Man har ment at borgene ble etablert i folkevandringstiden (400 evt.−600 evt.). Dette var en urolig tid både i Europa og Norge. Trolig er borgene betydelig eldre.
Den rådende teori er at bygdefolk kunne søke tilflukt i bygdeborgene når gårdene deres ble angrepet. Det har imidlertid vært en del diskusjon om bygdeborgenes rolle. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger.
Og de kan ha vært utsiktsposter der bål ble brent når angrep truet. Det er mulig å ha øyekontakt mellom to eller flere bygdeborger.
I Kolsåsområdet er det fire bygdeborger: Bygdeborgen på Gråmagan, Vestre bygdeborg, Bygdeborgen på Lille Kolsås og Tjuvenborgen.
Vestre bygdeborg ligger rett opp for KIF-hytta. Borgen ligger innenfor Levres utmark. Borgen ligger der åsen faller bratt ned mot vest og øst. Mot øst er det et fritt fall på ca. 100 meter ned mot KIF-hytta. Mot nord og sør er helningen slakere og åsen er på begge sider befestet med sammenhengende mur.
Muren mot nord begynner ved det østlige stupet, og går i øst – vest-retning. Den skal kunne følges i en lengde på ca. 10 meter. Den stanser ca. to meter fra et framspring i fjellet. Dette kan ha vært borgens inngangsparti, og her ligger det en del flate hellesteiner. Muren er bygget av store og mellomstore brutte steiner (steiner som er hugget løs fra fjell). Den er ca. 10 meter lang, mellom tre og fire meter bred og har en høyde på ca. 0,7 meter. Muren er overgrodd og var vanskelig å se i 2020.
Muren mot sør er også bygget av mellomstore brutte steiner. Den er delvis rast sammen, men kan likevel følges lett i hele sin lengde. Den går også fra øst – vest-retning og er ca. 10 meter lang, mellom to og fire meter bred og har en høyde på ca. 0,7 meter. Trolig var alle murene høyere den gangen de ble bygget.
Selve borgplatået er flatt på midten og har mer kupert terreng mot sør.
Ca. 20 meter nord for nordre mur har det vært mulig å finne vann i et myrsøkk.
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Vestre bygdeborg
